Kan gambling hjelpe økonomien?

Pengespill og den frie flyten av penger

Generelt sagt skal jo folk få bruke inntektene sine slik de vil, ikke sant? Når myndighetene prøver å begrense befolkningens økonomiske frihet, tar det ikke lang tid før menneskene finner en smidig omvei rundt det aktuelle forbudet – Norge er et ypperlig eksempel, med sitt statlige monopol og stadige forsøk på å blokkere casinobetalinger. Når man lever i et kapitalistisk system, nytter det ikke å ta denne vinkelen i henhold til begrensningene, spesielt når det er snakk om helt lovlige handlinger fra befolkningens side. I stedet bør man tilrettelegge for gode, smidige alternativer, for slik å kombinere den frie flyten av penger med markedets naturlige balanse og sine nasjonale interesser i sentrum av det hele. Gjør man alt rett, kan gambling definitivt hjelpe økonomien – eller ikke skade den, i det minste.

Nasjonale lisensordninger og beskatning

Mange land verden rundt har for lengst innsett at lokalbefolkningen spiller for betydelige summer, og har brukt denne utviklingen til sin fordel. Ved å pønske ut og implementere sine egne lisensordninger, har slike nasjoner klart å sveive inn en betydelig andel av casinoaktørenes inntekter – som deretter brukes til gode formål i det aktuelle landet. Våre egne naboland er praktfulle eksempler på denne tilnærmingen; Sverige og Danmark har sine egne lisenser, som utstedes av offisielle, statlige myndigheter. Alle casino på nett er påbudt å skaffe seg en slik lisens, før de tilbyr tjenestene sine til svenske og danske spillere. Ikke nok med at lisensordningen lar staten korrigere driften og gir dem et innsyn i selskapenes handlinger – samtidig vil en stor andel av inntektene deres gå direkte til statsbudsjettet, via en heftig skattesats!

Les også: Spilleavhengighet hjelp

Taper det norske budsjettet på enerettsmodellen?

Her har vi ingen tvil overhodet; Norge taper enormt mye penger på den utdaterte, trangsynte enerettsmodellen og det gammeldagse monopolet. Her snakker man nemlig ikke om alkohol – folk flest gidder ikke å kjøre over svenskegrensa hele tiden, kun for å spare noen kroner på vinflaskene. Internett er et globalt samfunn, og mennesker fra alle verdens hjørner har tilgang til nøyaktig de samme nettsidene. Derfor er det tullete å motsette seg løsningene som nå er tilgjengelig på nettet, inkludert internasjonale casino på nett. Spesielt når disse tilbyr uendelig mye mer kvalitet for pengene, enn hva det norske statsmonopolet kan skilte med!

Norske casinospillere sender milliarder av kroner ut av landet hvert eneste år, og det statlige budsjettet ser ikke én rød krone av disse pengene – kun fordi de aktuelle selskapene er registrert i Storbritannia, på Malta eller andre land, og dermed betaler skatt av inntektene sine der de sitter. Hvis en norsk lisensmodell dukket opp, måtte disse selskapene ha åpnet datterselskap i Norge, for deretter å betale skatt til Stortinget. Mer penger i budsjettet er alltid bedre enn mindre penger i budsjettet, derfor hadde økonomien utvilsomt hatt godt av en slik løsning. Hvorfor norske politikere har gått i vranglås over dette problemet, er vanskelig å si – for øyeblikket er det særdeles fordelaktig for nettcasinoene å tilby tjenestene sine i Norge, nettopp fordi de slipper å skatte av inntektene sine.

Positive sider ved gambling i henhold til økonomien

• Større forbruk er alltid godt, siden det begrenser den årlige inflasjonen
• Casinospillere treffer jevnt på betydelige gevinster, som brukes i landet
• Lisensmodeller skyter inn store summer til det lokale statsbudsjettet

Negative sider ved gambling i henhold til økonomien

• Uten en lisensmodell vil gigantiske summer sendes til utlandet hvert år
• Penger som brukes på pengespill holdes utenfor fysiske tjenester og varer
• Spilleavhengighet kan føre til senkede livsmidler og eventuelt konkurs

Nøkkeltallene snakker for seg selv

Omtrent hver andre nordmann spiller pengespill i en eller annen form, og vi regner med at flere hundre tusen av disse spillerne foretrekker internasjonale aktører, overfør det statlige monopolet og deres sterkt begrensede, primitive tjenester. Mangelen på en lisensordning gjør det vanskelig å telle nøyaktig hvor store pengesummer det er snakk om, men det skal være snakk om over tre milliarder kroner per år. Antar man derfor at halvparten pengene går tapt, og en skattesats på 30% kunne ha vært innført under en lisensmodell, ville det vært snakk om minst 500 000 000 kroner ekstra i statsbudsjettet. Dette er nesten like mye som overskuddet fra Norsk Tipping, som fordeles i all hovedsak mellom store, veldedige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp – som i sin tur sender størstedelen av midlene til utlandet!